.JPG)
Siden vi ikke var sammen med dere, så skal jeg fortelle hvordan julaften var for oss. Den var fin. Vi starta med en deilig julefrokost med philadelphia, røykalaks og masse andre gode pølser og oster. Og for Milan sin del, en lichijuice, to kopper passion juice og litt appelsinjuice. Så fikk Milan åpne en julegave på forskudd, nøye utvalgt for å få fred i heimen: Emil i Lønneberget-DVD. Han syns Emil sin pappa var litt i overkant sint og skummel, men har gått rundt og lekt at han er Emil hele dagen, så han var veldig fornøyd. Tusen takk! Og mens han så film bakte jeg kake til julekveldskosen. 
Og så bar det til legen. Vi tok drosje, siden det er ganske vondt å gå med gift i beinet, og ganske vanskelig å få plass på bussen også, i disse juletider, så det ble mer som en svipptur. Halv elleve til ett. Men det gjorde vondt! Legen ville klemme ut resten av gifta, og det var ikke noe godt. Men jeg kan berolige alle bekymrede sjeler med at han var veldig fornøyd med det som kom ut, og tror jeg kommer til å bli fin igjen straks. Så da reiste vi hjem igjen, og la Milan til å sove, mens vi begynte å forberede julemiddagen. Eller, det vil si, mens Sverre begynte å forberede julemiddagen, og jeg lå på sofaen med beinet høyt. Legens ordre, ikke noe å gjøre noe med…
Sverre kokte pinnekjøtt i 10-liters kaffekjelen vår, og stekte grønnsaker i ovnen, og kokte poteter, og lagde soppstuing og kokte grøt. Alt dette på to kokeplater. Det var i hvert fall planen. Men, så streika ovnen. Jeg veit ikke hva som skjedde, men i det han hadde satt på pinnekjøttet og satt inn grønnsakene, og satt på vannkokeren til oppvaskvannet, så slutta alt å virke. Stikkontakten til vannkokeren og ovnen er på samme sted, og det virka som det bare ble litt for mye. Så da hadde vi ikke noen ovn, og akkurat på det tidspunkt ikke noe julemat, heller. Det var litt amper stemning i familien, for å si det sånn. Men heldigvis har landlordnaboen vår reist på juleferie og lagt igjen nøklene til vaktmannen for at han skal kunne vaske huset til de kommer tilbake. Så da fikk vi komme inn der og låne ovnen, og Sverre kunne fortsette sine kokkekunstbragder.
Og maten ble så god! Og alt ble ferdig samtidig, og vi var nydusja og fine hele familien, og Milan hadde pynta seg så han var helt andektig, og satt pent og rolig og spiste soppstuing og risengrynsgrøt. Han syns ikke noe særlig om pinnekjøttet, jeg må nok skuffe svigerfar der. Men vi hadde en riktig hyggelig og høytidelig julemiddag, og fikk til og med putta inn en kortversjon av juleevangeliet.
Og så var det tid for julegavene. Siden juletreet blåste over ende, brukte vi en pappkasse som var pynta med julepapir med bilde av grønne julekuler på, og putta alle pakkene oppi. Det funka fint. Milan leita veldig etter julegaven til Jesus, det er jo tross alt hans bursdag, men han syns nok egentlig det var helt greit at de fleste gavene var til han. Og han sier tusen takk! Og det sier vi også. Vi hadde en fin julaften, og første juledag ser ut til å bli like bra. Vi hadde egentlig planlagt å bruke dagen ved bassenget, men været er ikke noe særlig i dag, så vi ble heller hjemme. Vi slapper av og spiser gode ting og leser og leker med de nye julegavene, og har en første juledag akkurat som hjemme. Og gleder oss til den deilige bassengdagen vi kanskje skal ha i morgen.
Så god jul, alle sammen!
Og så bar det til legen. Vi tok drosje, siden det er ganske vondt å gå med gift i beinet, og ganske vanskelig å få plass på bussen også, i disse juletider, så det ble mer som en svipptur. Halv elleve til ett. Men det gjorde vondt! Legen ville klemme ut resten av gifta, og det var ikke noe godt. Men jeg kan berolige alle bekymrede sjeler med at han var veldig fornøyd med det som kom ut, og tror jeg kommer til å bli fin igjen straks. Så da reiste vi hjem igjen, og la Milan til å sove, mens vi begynte å forberede julemiddagen. Eller, det vil si, mens Sverre begynte å forberede julemiddagen, og jeg lå på sofaen med beinet høyt. Legens ordre, ikke noe å gjøre noe med…
Sverre kokte pinnekjøtt i 10-liters kaffekjelen vår, og stekte grønnsaker i ovnen, og kokte poteter, og lagde soppstuing og kokte grøt. Alt dette på to kokeplater. Det var i hvert fall planen. Men, så streika ovnen. Jeg veit ikke hva som skjedde, men i det han hadde satt på pinnekjøttet og satt inn grønnsakene, og satt på vannkokeren til oppvaskvannet, så slutta alt å virke. Stikkontakten til vannkokeren og ovnen er på samme sted, og det virka som det bare ble litt for mye. Så da hadde vi ikke noen ovn, og akkurat på det tidspunkt ikke noe julemat, heller. Det var litt amper stemning i familien, for å si det sånn. Men heldigvis har landlordnaboen vår reist på juleferie og lagt igjen nøklene til vaktmannen for at han skal kunne vaske huset til de kommer tilbake. Så da fikk vi komme inn der og låne ovnen, og Sverre kunne fortsette sine kokkekunstbragder.
Og maten ble så god! Og alt ble ferdig samtidig, og vi var nydusja og fine hele familien, og Milan hadde pynta seg så han var helt andektig, og satt pent og rolig og spiste soppstuing og risengrynsgrøt. Han syns ikke noe særlig om pinnekjøttet, jeg må nok skuffe svigerfar der. Men vi hadde en riktig hyggelig og høytidelig julemiddag, og fikk til og med putta inn en kortversjon av juleevangeliet.
Og så var det tid for julegavene. Siden juletreet blåste over ende, brukte vi en pappkasse som var pynta med julepapir med bilde av grønne julekuler på, og putta alle pakkene oppi. Det funka fint. Milan leita veldig etter julegaven til Jesus, det er jo tross alt hans bursdag, men han syns nok egentlig det var helt greit at de fleste gavene var til han. Og han sier tusen takk! Og det sier vi også. Vi hadde en fin julaften, og første juledag ser ut til å bli like bra. Vi hadde egentlig planlagt å bruke dagen ved bassenget, men været er ikke noe særlig i dag, så vi ble heller hjemme. Vi slapper av og spiser gode ting og leser og leker med de nye julegavene, og har en første juledag akkurat som hjemme. Og gleder oss til den deilige bassengdagen vi kanskje skal ha i morgen.Så god jul, alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar