Roxette har hatt sin tid, og vi har også hatt vår tid i Uganda. Nå er vi hjemme i Norge, og ikke lenger hjemme i Uganda, selv om vi ikke har noe hjem her enda. Milan syns det er litt forvirrende, og samtidig fantastisk å få så mye tid sammen med venner og familie. Det syns vi også! Og for å offisielt avslutte dette eventyret, og bloggen, vil jeg bare si takk for oss.
Takk for oss, Uganda. Vi nyter Norge nå, men når november kommer, skal vi fylle huset med blomster og papirsommerfugler og fyre i peisen og sette oss i shorts og t-skjorte og se på Ugandabilder på storskjerm. Dere er hjertelig velkomne til å bli med. Vi har levd det gode liv, og vi har hatt et fantastisk år!
It must have been love.