En liten tur i bassenget

Vi ligger ved bassengkanten og koser oss, og leser bøker og surfer på internett med vårt trådløse bærbare moden. Sverre har hjemmekontor i dag, så vi tok det med oss hit til bassenget, og lever det reneste luksusliv. Vi gikk hjemmefra tidlig om morgenen, det gjør man jo når man skal på jobb. Først er det en ti minutters gåtur langs ganske hullete røde jordveier, ned til bussen. Milan ville også gå, så det tok førti minutter. But what’s the rush? Først hilste vi på tre hunder som lå og sov (det gjør de nemlig ikke på natta!), så skulle vi snakke med noen geiter som sto i grøftekanten og spiste, og si hei til den hvite høna. Som egentlig er en brun hane, men det er jo ei hvit høne der også, så det blir på en måte riktig. Milan er veldig tøff på avstand, når han hører hanen galer, sier han ”den hvite høna mi roper på meg” og så må vi gå og hilse på, men når den galer sånn helt nært, så sier han ”den er sint!” Og så kan vi gå videre. Det er noen kaktuser vi må se på og ikke ta på fordi piggene stikker, og så må han servere ca søtten kakestykker (steiner) som han finner langs veien. Og så er vi ved skolen, og må hilse på alle barna som roper byebye muzungu. Og så er vi framme ved busstoppet, og i dag er det en kuflokk der også. Det er et kombinert buss- og bodabodastopp, så det står alltid en fire-fem motorsykler med sjåfører der og venter. Men de veit at vi ikke vil sitte på, så de spør ikke så ivrig. Og ganske snart kommer første buss, som er full. I dag måtte vi vente ganske lenge, for vi har med vogna, men til slutt kom en buss som skulle andre veien, som hadde plass til oss. Så fikk vi stabla oss inn, og ble med til endestasjonen, og måtte vente til bussen var full, så kunne vi kjøre. Men da gikk det fort. Vi kjørte forbi frukthandlere med stabler av aubergine, tomater, avokado og papaya, snekkere med rekker med senger og hyller, og boder med klær og sko hengende i snor fra taket. Vi fikk motorstopp over en alt for høy fartsdump, men fikk start igjen nesten straks, og kjørte forbi en bodaboda med fire høner hengende fra styret. Så var vi framme. Sverre måtte riktignok videre, for han måtte på et møte på kontoret, selv om det var hjemmekontor, men nå er han tilbake. Og nå ligger vi altså her blant palmer og mangotrær, og drikker passion juice og kaffe, og bare koser oss. Sverre og Milan svømmer, og jeg syns de er så vakre, og livet er så bra som det kan bli. Uganda er et fint sted i november!