I går kveld var han ute og lekte med Gilbert, den ene vaktmannen, og ville ikke komme inn selv om badebalja sto klar. Så vi måtte ty til myggtrusselen igjen, og den funka. Men da han skulle legge seg, spurte han med bekymra stemme "hva med Gilbert, mamma? Tar ikke myggen Gilbert? Har han myggnett?" Det er vondt når livets harde realiteter går opp for en liten gutt. Gilbert har jo ikke myggnett, i hvert fall ikke på jobb. Ved porten er det ei lita bu, tre vegger og et tak, og det er huset til vaktene. De har en liten bølgeblikkbit, ca 40 cm høy, som de prøver å sette foran inngangen når det regner som verst, for å hindre vannet i å fosse inn.
Vi snakka med utleiere og eiendomsmeglere da vi så på leiligheter for å flytte i vinter. De fleste steder var vaktbua i svært dårlig forfatning, og vi spurte om det var noe som ville bli fiksa på før vi eventuelt overtok. "Oh no, you can´t give them too much comfort, then they will become lazy!"
Det er faktisk ganske mye mygg og insekter akkurat rundt porten vår, og jeg har tidligere snakka med vaktene om det ikke går an å henge opp myggnett for dem. De får ikke lov av landlorden, sier de. Jeg veit ikke om de har spurt og fått nei, eller om de bare regner med at det ikke er greit, og ikke har turt å spørre. Men slu som jeg er, foreslo jeg for Milan at han kanskje kunne spørre landlorden om ikke vaktene kunne få et myggnett fra oss. Vi har jo noen til overs, og landlorden syns Milan er veldig søt.
Så da Milan våkna i morges, sa han "nå skal jeg ut og spørre landlorden om Gilbert kan få myggnett!". Jeg ba han vente til han hadde fått av seg pysjen, i hvert fall, og til landlorden hadde stått opp. Nå skal vi øve på noen nyttige engelske fraser for å få formidla budskapet, og så får vi se hvordan det går. Det er mange som sier at det ikke finnes malaria i Kampala, men klør gjør myggstikkene uansett!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar